På oppfordring fra Martnaskomiteen på Røros, ønsker kjørelaget
å etterstrebe mer tidsriktig bekledning på Rørosturen. Laget er også
oppfordret til å gå i disse klærne så lenge
martnaden varer.
Som et utgangspunkt har laget drøftet seg frem til bekledning fra 1850-1900
tallet. Her kommer forslag til bekledning fra laget :
Kvinner:
Ullstakk, i grå, blå eller svart, som gikk helt ned på
sko og hælene. Gjerne flere lag, avhengig av hvor kaldt det var. Den underste
stakken hadde gjerne påsydde border eller trykte roser.
Trøye, som gikk ned til lårene, med smale ermer i ensfarget eller rutete.
Eller kortere trøye med folder bak og mange småe knapper frem.
Over skuldrene hadde de et tørkle/heklet sjal. Noen brukte sauskinn- eller
vadmelssvest utenpå trøya også.
Tørkle på holdet som var knyttet under haken. Vanligvis av bomull og til fint
et silketørkle. Et alternativ til tørkle var ”Kysa”, som var gjort av
svart tøy.
Saueskinnsmudd (hverdagspels) eller mudd av hund, ulv, kjørepels for finere
folk og kirkebruk), og muddband, som er en 2-
Menn :
Bukse og jakke i grått eller svart vadmel. Eller mer
historisk korrekt for 1800-tallet er knelang skinnbukse med skinnreimer knytt
under kneet. Til fint bruktes flamma band. Knestrømper i hvitt, grått eller blått.
Skjorte var for det meste av strie/vadmel, men til fint av bomull eller lin.
Topphuver av vadmel eller strikkede med en bred brem og dusk. Bremmen og dusken
hadde forskjellig farge. Eller ”Spissburburhuver” i hund eller ulveskinn med
lapper for ørene og knyting under haka.
Saueskinnsmudd (hverdagspels) eller mudd av hund, ulv, kjørepels for finere
folk og kirkebruk), og muddband, som er en 2-
Kilde: Haltdalen bygdebok.