Føringer for godkjenningsprøver i regi av Trøndelag kjørelag                                                      

1. Det skal være en godkjent dommer og en medhjelper til å holde godkjenningsprøver i regi av Kjørelaget.

- det skal være en av styret oppnevnt dommer og en medhjelper,
- en av disse skal være ikke-medlem av styret.
- begge skal ha god hestekyndig bakgrunn fra kjøremiljøet
- dommer skal ha kjøreinstruktørutdanning eller tilsvarende bakgrunn (minst tre år som instruktør i kjøring eller tre år som aktiv oppdragskjører)  

2. Prøven er todelt:

Del 1 Er en individuell del hvor følgende blir spesielt vurdert: sele, forspenning, oppstigning, sits, tømmetak og piskeføring, hestens lynne og psykiske form, kommunikasjon mellom kusk og hest, lydighet og ulike kjøremomenter i skritt, trav, holdt og rygging.
Del 2 er en fellesdel hvor følgende blir spesielt vurdert: kolonnekjøring i skritt og trav, kjøring i trafikk, ekvipasjer som blir stående igjen eller forbigått.  

3. For at Kjørelaget skal holde godkjenningsprøve, skal det være minimum 3 stk ekvipasjer som stiller til prøven.

4. Ekvipasjen består av kusk, hest og medhjelper. Kusken vurderer selv i hvor stor grad medhjelper skal involveres. Deltagere skal stille med egnede klær for kjøring og kjørepisk. Hesten skal ha sele av god kvalitet som er rett tilpasset oppdraget. Hodelag med bitt og nesereim. Del 1 gjennomføres med 4-hjulsvogn.

5. Vurdering av helhetsinntrykket for ekvipasjen skal vise en moden kusk som kommuniserer godt med hesten, er lett i hjelperne og som forstår sitt ansvar med å kjøre oppdrag eller tilsvarende kjøring. Hesten skal være lydig for kusken, være stødig i forhold til omgivelsene, være i god fysisk form og godt hold.

6. Godkjenningsprøve gir deltagere kun en sjanse. Dersom en blir underkjent på et moment skal det gå minimum 14 dager før ny godkjenning kan foretas.

7. Godkjente kusker er selv ansvarlig for at hest og utstyr til enhver tid er egnet for kjøreoppdraget. Trøndelag Kjørelag påberoper seg retten til inndragelse av godkjenningen i spesielle tilfeller.

        Tilbake